Aqua er for meg en veldig spesiell hund.

Kanskje ikke så rart, med tanke på at hun

er den første valpen jeg beholdt fra eget

oppdrett… Men også fordi hun har en

arbeidskapasitet som jeg aldri har sett i

noen annen hund jeg har hatt. Hun var litt

”gal” som liten Aquamor, og den galskapen har

vel aldri sluppet helt taket… Hun var den

mest aktive i valpekullet, og hun var høyt

og lavt hele tiden.

Vi startet karrieren med noen valpeshow der

hun gjorde det veldig bra. Hun vokste fort,

og mange mente (og mener) at hun var og ble alt

for stor og alt for kraftig til å kunne stilles ut.

Det er det ikke mange utstillingsdommere som er

enige i, og på 19 utstillinger så har hun 10 x CK,

5 x HP, og 4 X Cert. Hun ble raskt norsk

utstillingschampion, og er ikke stilt noe særlig

i Norge etter det.

Når Aqua var rundt 6 mnd gammel så begynte det å

”ta av” litt i heimen, og jeg fant ut at denne

hunden måtte begynne å få noe konstruktivt å

tenke på. Vi begynte så smått med litt

lydighetstrening, siden det er der min interesse

har vært hele tiden, og hun lærte veldig fort.

Hun var ivrig, kontaktsøkende og rask i alt hun

foretok seg, og jeg skjønte fort at hun ville

være et godt emne å jobbe videre med. Hun skulle

egentlig ha debutert i Lp kl I i Vikingskipet

10 mnd gammel, men den første løpetiden satte en

effektiv stopper for det. Isteden ble det debut

litt senere utpå vinteren, og hun fikk opprykk til

kl II på første forsøk. Vi jobbet videre, og debuten

i kl II var satt til NKK Kristiansand i mai samme år.

Hun lærte fortsatt veldig raskt, og det eneste problemet

vi støtte på var en intens markørfiksering som kunne

føre til en låsning på avstand. Men hun hadde ingen

slike problemer, og gikk til 1. Premie også i

Kristiansand. Planene for sommeren var dermed å

lære inn kl III øvelsene, da vi skulle til Ranssäter

i Sverige i august for å gå Lp. Som tenkt så gjort,

og for å gjøre en lang historie kort, så fikk hun

279 poeng og opprykk til kl Elite den samme sommeren.

Da var hun 18 mnd gammel…. Veien til Elite var

heller ikke så lang, så allerede på NKK Bø debuterte

vi i Elite. Det var ingen stor suksess så vidt jeg

husker, men den første førstepremien kom allerede i

april. Etter det så sleit vi litt med felles sitt og ruta.

De to øvelsene har vært vår ”akilleshæl” hele veien.

Hun har et snev av separasjonsangst, som gjør at hun

stepper på sitten. Ruta er bare så uhyggelig morsom at

hun ikke helt klarer å styre seg i forhold til plassering

Men våren 2008 så var vi klare, og vi gikk to tette

stevner med to 1. Premier, og

lydighetschampionatet var i boks!

Vi har også ”lekt” oss litt i skogen, med brukshundarbeid,

og på to stevner så fikk hun opprykk til B i spor.

Det var høsten 2008, og i skrivende stund så har vi et

par starter foran oss, slik at jeg håper på opprykk

til A i løpet av høsten 2009.

Med bruksresultatene på plass, så fikk hun det svenske

Certet på spesialen på Ivø i mai 09, og dermed kunne

hun smykke seg med noen flere bokstaver foran navnet sitt

Som jeg sa innledningsvis så er Aqua en hund med en enorm

arbeidskapasitet, og hun er fortsatt bare 4 år, så jeg ser

frem til mange fine trenings- og konkurranse år med

henne fremover!